Mestringskrav! En diskusjon om standard

aldri diplom

Oppnådd mestringskrav – forskjellen på sertifisering eller ikke

*Disclamer. Teksten under er mine meninger og er ikke bundet opp mot agenda til noen spesifikk treningsorganisasjon, teksten er også skrevet generelt og ikke pekt opp mot et spesifikt sted eller område*

Uavhengig av hvilken treningsorganisasjon man velger så har alle kurs satte forkrav og mestringskrav instruktøren må forholde seg til i vurderingen av elever. Det skal ikke være sånn at:

«Ola er jo en grei kar og hvis han trener litt ekstra etter kurset så blir nok dette bra, mens Nils han liker jeg ikke så han stryker»

Og i de fleste tilfeller er det slik. Nå er ikke det spesifikt trynefaktor dette innlegget skal handle om, men overnevnte setter litt tonen for hva jeg ønsker å formidle.

Man kjøper et kurs og oppnår en sertifisering. Dette har man hørt gang på gang, men hva betyr det. Er du instruktør og leser dette så vet du jo allerede hva dette handler om og kan sikkert tenkte deg hvor det er på vei. Er du ikke instruktør så forklarer jeg kort i neste avsnitt hvordan oppbygningen i kurs grovt fungerer, dette er ikke organisasjonsspesifikt. Betydningen er uansett at for å kunne få et sertifikat fra kurset du har kjøpt må du møte alle satte krav i kurspensum. Jeg pleier ofte og helst før eleven har betalt for kurset å forklare følgende. Kurset du kjøper har så mye tid til teori, så mye tid til praktiske ting på land og så mye tid satt av til dykking over dette antallet dykk. Oppnår du alle kurskrav i løpet av denne perioden resulterer det i at du får en sertifisering til nivået du søker. Oppnår du der i mot ikke alle disse kurskrav, tar vi en prat om hvordan du skal komme deg videre, hva du trener og trene på og hva ytterlige treningsdykk, teori etc vil koste. Innen rimelighetens grenser finnes det så å si ingen kurs som er tidsbaserte. Derimot er alle sertifiseringer det som kaller mestringsbasert, det spiller ingen rolle om vi snakker om et grunnkurs eller et trimix kurs.   

Et mestringskrav er ofte formulert som spørsmål for akademiske/teori-delen og som faktiske utsagn for den praktiske delen av et kurs. Eksempler på dette kan være

Akademisk: Kandidaten skal være i stand til å forklare hvordan partialtrykket av oksygen forandrer seg i takt med dybden

Praktisk: Kandidaten skal være i stand til å sveve i 1min uten å bruke armer og bein for å holde seg nøytral.   

Under er tre eksempler fra tre forskjellige organisasjoners instruktørmanualer. eksemplene er tatt fra forskjellig type kurs og viser litt forskjellig måte organisasjoner velger å formidle standard til instruktøren

Når instruktøren skal evaluere disse kravene skal de ikke tolkes. Står det 1min er ikke 59 sekunder godt nok. Mestringskravene fremstilt i kurset er å anse som minimumskrav. Hvordan instruktøren velger å formulere dette mestringskravet inn i treningen er opp til han/hun. En tenkelig måte å oppnå dette kravet på kan være å gjennomføre et nøytralt sikkerhetsstopp uten kontakt med bunn eller line, der instruktør har informert elev på forhånd om at målet utover å gjennomføre sikkerhetsstopp på en forsvarlig og god måte er at eleven skal ha ingen eller få korrigerende bevegelser med armer og bein. Da har instruktøren minst 3.minutter til å evaluere eleven samtidig som man gjennomgår en fornuftig prosedyre eleven drar nytte av alle dykk etter kurset.

Så hvorfor er det sånn og hvorfor må det være så strengt?

En sertifisering er en erkjennelse fra instruktøren at personensom bærer dette kortet eller denne sertifisering har møtt samtlige kravfremsatt av den sertifiserende organisasjon. Dette skal representere etminimums nivå av kunnskap og ferdigheter for å på en trygg og forsvarlig måtekunne planlegge og utføre dykkene sertifikatet gir adgang til samtidig som detkvalifiserer for videre trening til neste nivå av sertifisering. Standards sørgerfor likhet mellom instruktører under samme treningsorganisasjon. Det skal ikkevære slik at et kurs er vanskelig hos en instruktør og lett hos en annen. Instruktørenejobber ut fra samme standard og har de samme «spillereglene» å forholde segtil. Standard er der for å både kortsiktig og langsiktig beskyttebåde instruktøren og eleven. Det mest interessante her er gjerne å se påhvordan den beskytter eleven. Har man gjennomgått et kurs undervist etter ensatt standard og møter en annen dykker trent etter samme standard på foreksempel en reise, vil det være stor likhet mellom forberedelse, utførelse ogproblemløsningsmønstrene hos deg og din nye dykkebuddy. Standard er ikke utviklet for å oppleves som streng, den er utviklet for å gi et samlet minimumsgrunnlag for å oppnå sertifisering, uavhengig av hvor man er i verden. 

Så hva skjer om standard ikke blir fulgt?

I mange tilfeller skjer det faktisk ingenting, men i de tilfeller det skjer noe så kan det ha katastrofale konsekvenser for eleven. Se for deg at du ikke har lært gjenfinning av ventil øvelsen på ditt førstedykkerkurs, du kommer ut på ditt første dykk etter kurset og kommer i skade for å svømme for nært dykkeren foran deg og ventilen blir sparket ut av munnen. Nå begynner oddsene å dale, du kan jo være heldig og se hvor ventilen havner og få satt den på plass igjen uten nevneverdige problemer. Alternativt kan du bli veldig stresset, famle etter ventilen, ikke finne den og i verste fall drukne.
Setter vi dette i perspektiv av dykking på høyere nivå så kan vi ta med et eksempel for en teknisk dykker. Instruktøren har vist og gjennomgått en gang hvordan man stenger ned og isolerer et dobbelsett og du har fått dette til en gang så det ble ikke noe mer av dette på kurset. Du har heller ikke aktivt vedlikeholdt disse ferdighetene etter kurset siden det ikke var noe særlig fokus på det så kan det jo tross alt ikke være så nøye. 25 dykk senere ligger du på 40-50m og hører et lite smell en plass rundt deg og det bobler fælt og er en freselyd en eller annen plass. Meddykkerne dine fekter febrilsk med lyktene og peker desperat en eller annen plass som kan se ut som er mot din venstreside. Stressnivået stiger og du famler febrilsk bak hodet ditt for å nå kranene, men hvilken var det som skulle stenges igjen? 

Utfallet av dette tenkte scenariet er ikke nå nøye å skrive ferdig, for det er ikke der poenget ligger.
Poenget er etter min mening: Hadde instruktøren benyttet mye tid til å drille eleven under kurs(ene) hadde eleven hatt potensielt mye større sjanse for å mestre situasjonen bedre og sannsynligvis en annen holdning til trening og vedlikehold av egne ferdigheter. I dagens tekniske dykkerkursmarked ser vi korte og lange veier til noe som på papiret kan se ut som samme målet? Er det virkelig det samme målet? ja man får en sertifiseringfra en internasjonalt anerkjent (i de fleste tilfeller) organisasjon, man får også et sertifikat som sier at denne dykkeren kan planlegge og utføre dykk tildenne dybden. Var dybden i seg selv målet? Eller er målet å oppnå ferdighetertil å øke sannsynligheten for lykkelig utfall den dagen ting ikke gikk som det skulle?

En god kollega bruker ofte analogien at «hvis han skulle tatt fallskjermkurs og skole 1 hadde kurs til 5000kr som tok 2 dager mens skole 2 har tilsynelatende det samme kurset for 11.000kr, men kurset tar 10 dager, så hadde han faktisk ikke turtå ta kurs med skole 1».

Korte svinger lønner seg sjeldent når det står om livet

Uferdig post. Fortsettelse følger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Drevet av WordPress.com.

opp ↑

<span>%d</span> bloggere like this: